Jeg har tenkt mye på bildet av Maria i disse dagene. Hvordan kan jeg åpne hendene og ta imot det gode Gud gir akkurat nå? Les en liten preken til Maria budskapsdag – av Elise prest.
Jeg husker godt følelsen av å være et lite barn. Å stå og dra pappa i hånden og si igjen og igjen: «Du sa jo vi skulle dra nå, pappa». Tenke at hvis jeg drar bare litt hardere, så må han vel forstå. Men han ble jo bare surere.
Nå har jeg blitt en sånn voksen selv. «Det er akkurat som du har lim under beina når du er i kirka, mamma», sier barna mine.
Ingen solskinnshistorie
Dette er ingen solskinnshistorie om hvor fint det er å være hjemme nå som skolen og barnehagen er stengt. Jeg synes det er fryktelig krevende. Frustrasjonen jeg kjenner på hver dag minner meg om sånn jeg kunne ha det som barn der jeg sto og dro pappa i hånden. Uten å ha kontroll over hvordan dagene blir. For det er ikke det jeg skal som er det viktigste lenger.
Nå har rollene snudd. Foreldrene må legge bort jobben for å hjelpe barna. Hjemmeundervisning og hjemmebarnehage gir tydelige bilder på hva det vil si å være foreldre. Men kanskje mest av alt forteller tiden oss noe om hvor nært knyttet sammen vi mennesker er. Og at vi bærer et ansvar ovenfor hverandre.
Så mange ganger barna mine har måttet vente på meg. Fordi jeg skulle gjøre jobben min. Skulle bare snakke med noen, skulle bare ta en telefon, skulle bare svare på en mail. I tillegg venter de hver julaften.
Nå er det jobben som må vente, fordi jeg skal hjelpe barna gjennom denne fasen.
Maria får englebesøk
Denne søndagen er det Maria budskapsdag. Bibelen forteller av Maria fikk besøk av en engel med et helt spesielt kall: Å bære Gud sønn til verden. Engelen sier så vakre ting. At Maria har funnet nåde hos Gud. Og Maria svarer etterhvert like vakkert. Jeg er herrens tjenerinne, sier hun.
Lukas skriver:
Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. Men engelen sa til henne:
«Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.
Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn,
og du skal gi ham navnet Jesus.
Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn,
og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone.
Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid;
det skal ikke være ende på hans kongedømme.»
Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?»
Engelen svarte:
«Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn.
Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned. For ingen ting er umulig for Gud.»
Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne. (Lukas 1,26–38)
Sånn var det for Maria også
Hadde det vært en vanlig uke ville jeg satt meg ned og lest. Lest bibelfortellingen mange ganger så jeg virkelig kunne forstå. Lest andres kloke og vakre ord om Marias betydning.
Folk skriver ofte ekstra vakkert når de skriver om Maria. De skriver om hvor sterk hun må ha vært, om tilliten hun må ha hatt til Gud, om hva hun gav til verden gjennom å bære Jesus i sin kropp.
Men jeg har ikke lest en eneste bok. Det er ikke plass til det nå. Sånn er det å være foreldre nå for tiden. Men egentlig er det vel sånn hele tiden. Når vi er knyttet sammen med andre mennesker. Sånn var det for Maria å være mor også.
Selv om jeg ikke har lest et eneste ord om søndagens tekst, har Maria blitt viktig for meg disse dagene. Ser du et bilde, et ikon av Maria, er hun ofte avbildet med åpne hender. Bildene av Maria skal hjelpe oss å huske menneskets grunnholdning mot Gud. Hendene åpnet, for å ta imot det gode Gud gir oss.
Jeg har tenkt mye på bildet av Maria i disse dagene. Hvordan kan jeg åpne hendene og ta imot det gode Gud gir akkurat nå? Hva lærer denne tiden meg om det å være menneske, og om hvem Gud er? Hvem er jeg knyttet sammen med og hva gjør det med livet mitt?
Jeg har ikke noen klare svar. Jeg får det ikke så godt til heller. Men jeg øver meg. På å åpne hendene og åpne øynene. Prøve å få tak i hva Gud gir akkurat nå.
En salme og bønn
Vi rekker våre hender frem
som tomme skåler.
Kom til oss Gud, og gi oss liv,
fra kilder utenfor oss selv.
Alt godt til vårt og andres vel
er dine gaver.
I svakhet fremmer du ditt verk,
vår bare kvist skal skyte knopp!
Vi løfter våre hender opp
i bønn for verden.
La dem som lider, finne vern
mot kalde hjerters is og sne!
La våre henders nakne tre
få blomst og blader.
La våre liv få bære frukt
til legedom for andres sår!
Vi venter, efter smertens vår,
din nådes sommer.
Og sorg og glede blir til vekst
med frukt vi ikke selv kan se.
Din nådes skaperverk skal skje
i tomme hender.
O Gud, all godhets giver: Kom,
ta bolig i vår fattigdom!
Av Svein Ellingsen
Norsk Salmebok nr 678